Likelønnslaboratoriet – skarpe hoder utfordres

Norsk Kvinnesaksforening og Oslo Kvinnesaksforening inviterer til Likelønnslaboratoriet på Litteraturhuset 13.februar kl 18 – 20:00

Arbeidet for likelønn er svært sentralt for Kvinnesaksforeningen, og i 2018 var det ti år siden Likelønnskommisjonen avga innstilling. Utviklingen siden den gang har ikke vært imponerende. Vi ønsker derfor å samle skarpe hoder med erfaring og innflytelse innen norsk politikk og arbeidsliv – for å tenke nytt og diskutere hvordan man kan sparke liv i gamle forslag. Likelønn er hovedtemaet for arrangementet, men vi vil også komme noe inn på heltid/-deltidsproblematikk.

PROGRAM:
Innledning ved likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm

Paneldebatten med:
Ordfører i Oslo, Marianne Borgen
Leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By
Rådgiver i Norsk Arbeidsmannsforbund, Stina Bergsten
Forsker ved FAFO, Kristine Nergaard
Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm

Paneldebatten ledes av kommentator Hege Ulstein.

Det vil åpnes for fri debatt og spørsmål fra salen

Møte arrangeres med støtte fra Oslo Kommune, OXLO Oslo Extra Large, en by for alle.

Se facebookarrangement

Fakkeltog: Stopp voldtektene – døm overgriperne!

Kvinner på tvers slutter seg til markeringen av 25. november – FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

STOPP VOLDTEKTENE – DØM OVERGRIPERNE – KVINNER KREVER FRED, FRIHET OG RETTSSIKKERHET NÅ!

Fakkeltog søndag 25.november kl 17.00 fra Jernbanetorget til Stortinget.

Voldtekt er et kriminelt overgrep, et folkehelseproblem for kvinner og en krigsforbrytelse i krigs- og konfliktområder.

I Norge anmeldes årlig om lag 1500 voldtekter, bare halvparten blir etterforsket. Påtalemyndighetene reiser sak for under en tredel av de etterforskede sakene, og under 10 % av de anmeldte blir dømt. Svært mange kvinner unnlater å melde fra om voldtekter av frykt for å ikke bli trodd. Siste år har vi sett flere rettsaker der advokater og lekdommerne fordømmer ofrene og unnskylder overgriperne. Voldtekt er en forbrytelse nærmest uten straff.

Kvinner er særlig utsatt for voldtekt i krig og konflikter. Kvinner og barn skades for livet, mens overgriperne hylles som krigshelter. I forbindelse med fredsprisen 2018 må Norge bidra til at slike forbrytelser tas opp med mye større alvor i internasjonale fora.

Vi krever rettssikkerhet:
– Norsk lov må definere voldtekt slik internasjonale konvensjoner krever: Sex uten bevisst samtykke er voldtekt

– Rettssystemet må gjennomgås og endres slik at seksualforbrytere dømmes og kvinner og barn får rettssikkerhet

– Stortinget må bevilge mer penger til flere etterforskere og kompetanseheving i alle ledd

– Alle kommuner må ha et godt hjelpetilbud til overgrepsutsatte

– Holdningskampanjer om voldtekt og samtykke før sex

– Vi krever slutt på at militære styrker forgriper seg på kvinner og barn i konfliktområder

– Voldtektsforbrytere i krigssituasjoner må straffes som krigsforbrytere

– Abort ved graviditet etter voldtekt må bli en global rettighet

Søndag 25.november står vi sammen mot vold og voldtekt!

Se facebookarrangement

Velkommen til Kvinner på tvers 2018

Vi fyller 25 år ♀️

I år skal vi blant annet se nærmere på fagbevegelsens #metoo opprop #ikketilforhandling. Har den ført til noen endringer?
Vi skal ta for oss kampen for likelønn, sekstimersdag, barselomsorg og inkluderende arbeidsliv.
Og sist, men ikke minst, vi skal feire våre 25 år, med storslått festforestilling med «Den røde tråd» og festmiddag!

Følg med for oppdateringer i programmet!

Sett av lørdag 22. og søndag 23. september 2018.

PÅMELDING her

Kvinner på tvers 2018 på facebook

Se programmet;

Last ned programmet i PDF her

Kvinnekamp er klassekamp, innleder Kadra Yusuf

Kadra Yusuf, vinner av LOs likestillingspris 2017, innleder om kvinnekamp som klassekamp. Til 1. mai i år kastet hun en familiepolitisk brannfakkel i Dagsavisen:

– Nå som full barnehagedekning er oppnådd de fleste steder, burde man kanskje kjempe for kvaliteten på barnehagene? Slik at det kommer alle barn til gode. Jeg savner gode fellesskapsløsninger for småbarnsforeldre, uavhengig av økonomi. Vi trenger en bedre familiepolitikk, men den må være tuftet på klasse og kjønnsperspektiv. Vi må slutte denne romantiseringen av at mor skal og bør være hjemme til nærmest førskolealder. Folk må gjerne ønske dette, romantisere den gamle husmorrollen, drømme om å sitte på gulvet og pludre og koke sunn, økologisk grøt dagen lang, men vi kan ikke lage familiepolitikk basert på en drøm«, skrev hun.

Prisvinneren har ved flere anledninger pekt ut det politiske perspektivet, og satt det i kontrast til en kvinnedominert kosekultur.
– Vi har som kvinner et ansvar for å delta i den offentlige samtalen, skrev hun og utdypet (i Dagbladet):

– Vi kan ikke ta kvinnekampen for gitt. Dette er en daglig kamp. Kvinner må bidra til samfunnet slik at det kan være et godt sted for våre døtre. Det står ikke mange nok kvinner i kø for å gjøre den jobben. Faren med navlefeminismen er at den ikke påvirker politiske forhold.

– Det å delta i den offentlige debatten kan være ubehagelig. Vi kommer ikke til å få tak på kjønnsbetinget hets, men hvis ikke kvinner deltar så overlates det offentlige rommet til bøllene. Vi må være flere og gjøre noe med det, sa hun til Dagbladet

Dette var på kvinnedagen i år. Vi gleder oss til å høre mer om klassekampen og diskutere hvordan vi skal ta den politiske kampen for likestilling sammen.

Bli med på den tverrpolitiske diskusjonen: Kvinner på tvers 2017.